Hun ble avlivet 6 oktober.
Veterinæren som kom ut mente hun hadde problemer i SI leddet også, og var ikke sikker på om behandling ville fungere. Siste tiden viste hun tydelig at hun ikke ville bli ridd, gå i oppover bakker på leie turer og noen dager ville hun ikke forlate stallen i det hele tatt. Jeg bare koste med henne, leide litt når hun var i humør. Vi gjorde foder søk og jeg hadde henne løs med meg i skogen. Jeg samlet sanse minner og forsøkte nyte tiden vi hadde sammen. Jeg hadde også ute en profesjonell fotograf som tok bilder av oss.
Det var en grusom beslutning å avlive, men jeg er glad jeg valgte det, og jeg er glad for måten jeg valgte å gjøre det på, for vi fikk være sammen til siste hjerteslag. Veterinæren var så snill og tålmodig, og jeg følte jeg fikk avsluttet livet hennes på en verdig måte.